Mager sjømat er også bra for deg – spennende studier fra NIFES

Torsk med pseto og grønnaker

Foto: Norwegian Seafood Council

I etterkant av minikurset har jeg fått endel spørsmål om man like godt kan kutte ut mager fisk, siden ‘alt det sunne’ finnes i den fete fisken. Til dette vil jeg svare nei, maten vi spiser bør komme fra mange ulike kilder, slik at vi får i oss en variasjon av alle næringstoffene vi trenger for en glad kropp! Så JA til både fet og mager fisk, de er begge bra for deg!

‘Alle’ vet at fet fisk og de marine omgea-3 fettsyrene EPA og DHA er bevist og ha en positiv virning på utviklingen av hjerte- og karsykdommer. Nå viser også nye spennende studier fra NIFES i Bergen viser for eksempel at også mager sjømat kan motvirke utviklingen av fedme og hjerte- og karsykdommer. Man tror at hemmeligheten til denne effekten ligger i proteinene, og de spesielle aminosyrene disse er bygd opp av!

NIFEs, i samarbeid med andre forskningsintitusjoner, har nå publisert en rekke studier der de også viser gangen fra musestudier til studier på mennesket. Under skal jeg kort ta deg gjennom studiene som er gjort.

 

Musene som fikk servert sjømat spiste mindre en sine kjøttetende artsfrender

Forskerene hos NIFES startet forsøket sitt ved å dele en gruppe mus inn i to grupper. Disse to gruppene fikk en diett basert på mager sjømat (miks av torsk, lange, uer og kamskjell) og magert kjøtt (kylling, indrefilet av svin og ytrefilet av storfe), og var designet slik at de inneholdt den samme mengden energi. Man undersøkte også om det var slik at musene foretrakk kjøttet fremfor fisken, men konklusjonen var at dette ikke var utslagsgivende på hvor mye musene spiste, halvpartene av musene foretrakk fisk og halvparten kjøtt. Det man derimot så en effekt på var at musene som spiste sjømaten spiste mindre en musene som spiste kjøtt. Forskerne begynte derfor og lure på om den magre sjømaten faktisk gjorde at musene følte seg mer ‘mette’ en de musene som fikk kjøttmaten.

Etter 12 uker på diett basert på sjømat og kjøttmat, så man også at musene som spiste kjøttmat beveget seg mindre enn de som fikk sjømat. De ble altså også latere! I tilegg så man også at de kjøttetende musene hadde utviklet mer fedme, og at de hadde tegn på begynnende diabetes.

Konklusjonen fra dette studiet var derfor at mager sjømat kan senke risikoen for fedme og diabetes i mus (Holm, J. et al, 2016).

 

Veien videre for å kunne si noe om mager sjømat i sammenheng med menneskekroppen – musforsøk nr 2

Vi vet at fedme kan føre til hjerte- og karsykdom, så det neste steget på veien var derfor å undersøke om de ulike proteintypene i maten som ble spist ville kunne påvirke utviklingen av denne sykdommen.  I studiet som fulgte brukte man derfor mus som var predisponert for utviklingen av hjerte- og karsykdommer. Disse musene ble foret med ulike proteintyper (mager sjømat og magert kyllingkjøtt) for å undersøke om ulike proteintyper i kosten ville gjøre noen forskjell på kjente risikofaktorer for utviklingen av hjerte- og karsykdommer.

Som mål på risiko for utviklingen av hjerte og karsykdommer brukte man plakkdannelse i hovedpulsåren, som er en veletablert markør. Etter 13 uker var resultaene entydige. De musene som hadde spist mager sjømat hadde mindre plakk i hovedpulsåren enn de musene som hadde spist magert kyllingkjøtt. Konklusjonen fra disse funnene ble derfor at den magre sjømaten kunne beskytte musene mot en begynnende hjerte- og karsykdom.  (Jensen, I-E et.al, 2016).

 

Effekt på mus vs effekten i mennesket

Når man kjører museforsøk og ser en effekt, som f.eks av proteiner på utviklingen av hjerte og karsykdommer, er det viktig at man er klar over at det som skjer i musekroppen ikke nødvendigvis er det som skjer i menneskekroppen. Museforsøk er en mye brukt metode og en godt brukt modell på menneskroppen, og ved overbevisende resultater kan disse forsøkene gi grunnlag for å designe humane studier der man ser på effekten på spesifikke komponenter i mennesket. Det kan også være enklere og studere spesifikke mekanismer ved bruk av dyreforsøk på grunn av praktiske og etiske hensyn

 

Fra musekropp til menneskekropp

Resultatene fra de to museforsøkene stemte i dette tilfelle godt overens med et ett studie gjennomført av NIFES, Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssjukehus og Laval Universitet i Canada. I dette studiet fikk 20 friske personer spiste en diett med mye mager sjømat i fire uke, før de åtte uker senere spiste en diett uten innhold av mager sjømat. Ved å designe studiet på denne måten kunne personene virke som sine egne kontroller, og man kunne sammenligne markører fra hjerte- og karsykdomer (her triglycerider i blodet) både etter inntak av mager sjømat og etter fravær av mager sjømat. Også resultatene fra dette studiet viste at den magre sjømatene hadde en positiv effekt på utviklingen av hjerte og karsykdommer ved at man observerte et lavere nivå av triglycerider i blodet. Konklusjonen fra dette studie var derfor at mager sjømat trolig vil kunne forebygge hjerte og karsykommer hos friske mennesker (Aadland, E K. et.al, 2015)

Referanser

http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/mindre_sulten_av_mager_sjomat

Holm, Jacob Bak, et al. “Diet-induced obesity, energy metabolism and gut microbiota in C57BL/6J mice fed Western diets based on lean seafood or lean meat mixtures.” The Journal of nutritional biochemistry 31 (2016): 127-136.

Jensen, Ida-Johanne, et al. “Dietary intake of cod and scallop reduces atherosclerotic burden in female apolipoprotein E-deficient mice fed a Western-type high fat diet for 13 weeks.” Nutrition & metabolism 13.1 (2016): 1.

Aadland, Eli Kristin, et al. “Lean-seafood intake reduces cardiovascular lipid risk factors in healthy subjects: results from a randomized controlled trial with a crossover design.” The American journal of clinical nutrition 102.3 (2015): 582-592.

Kommentarer